Dr. Jyoti D. Patel Er Medisinsk Direktør For Thoracic Oncology og Assisterende Direktør For Klinisk Forskning Ved Lurie Cancer Center Of Northwestern University. Hun fungerer også Som Assisterende Nestleder For Klinisk Forskning Ved Institutt For Medisin og er Cancer.Net Tilknyttet Redaktør for lungekreft.

det har vært mange spennende, siste nyheter om immunterapi i behandlingen av lungekreft. Det siste året har kontrollpunktshemmere blitt et viktig verktøy for behandling av avansert lungekreft. I Mars 2015 ble nivolumab (Opdivo) godkjent av US Food And Drug Administration (FDA) for behandling av squamous celle lungekreft etter at den første behandlingen hadde sluttet å virke. Deretter ble det godkjent for behandling av alle typer ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) etter at den første behandlingen har sluttet å virke. I oktober 2015 ble Pembrolizumab (Keytruda) godkjent for bruk hos pasienter hvis svulster uttrykker et protein kalt PD-L1 og som først fikk kjemoterapi. I oktober 2016 mottok pembrolizumab FDA-godkjenning som en første behandling for noen pasienter. Og til slutt ble atezolizumab (Tecentriq) godkjent for alle personer med avansert NSCLC etter kjemoterapi i oktober 2016.i flere tiår har forskere studert immunsystemets rolle i behandling og forebygging av kreft. OG nå alle disse siste FDA godkjenninger har gjort immunterapi et hett tema. Immunterapi, også kalt biologisk terapi, er en type kreftbehandling designet for å øke kroppens naturlige forsvar for å bekjempe kreft. Det finnes typer immunterapi utover kontrollpunkthemmere, inkludert kreftvaksiner, monoklonale antistoffer og kimære antigenreseptorer (CAR) T-celler.Den nylige tilgjengeligheten av disse stoffene har i stor grad endret hvordan vi behandler pasienter. Men hva betyr løftet om immunterapi egentlig for pasienter? hvordan vet vi hvilken behandling du skal velge, når du skal foreskrive den, og for hvem? Her er min liste over 9 ting å vite om immunterapi når du snakker med legen din:

1. Hva er et immunkontrollpunkt? Immunkontrollpunkter er utformet for å undertrykke immunsystemet, slik at sunne organer ikke blir skadet. Kreftceller kan ta over disse kontrollpunktene, slik at immunsystemet ikke retter seg mot dem, og dermed lar kreftceller trives og vokse. PD-1 er 1 av mange kontrollpunkter som brukes av kreftceller. Ved å blokkere pd-1-kontrollpunktet kan immunsystemet gjenkjenne kreftcellene og angripe dem.

2. Hvordan fungerer de? Nivolumab og pembrolizumab blokkerer pd-1 kontrollpunktet. Atezolizumab blokkerer PD-L1, som interagerer MED PD-1. Alle disse legemidlene er gitt ved infusjon i venene, eller intravenøst, på et legekontor.

3. ikke alle drar nytte av immunterapi. Vi skraper bare overflaten for å forstå hvilke faktorer som kan brukes til å identifisere pasientene som kan ha mest nytte av immunterapi. Forskere studerer hva som kan hjelpe oss med å bedre forutsi om en behandling vil fungere i en bestemt person, for eksempel antall mutasjoner eller antall inflammatoriske celler i en svulst.

4. Hvem kan få nivolumab eller atezolizumab? Både nivolumab og atezolizumab er godkjent for alle pasienter med avansert NSCLC etter første kjemoterapi, uavhengig AV NIVÅENE AV pd-L1-ekspresjon.

5. Hvem har mest nytte av pembrolizumab? Pasienter med de høyeste NIVÅENE AV pd-L1-uttrykk har større sjanse for å få pembrolizumab-arbeid enn kjemoterapi. Men bare ca 30% av pasientene med avansert NSCLC har svært høye NIVÅER AV pd-L1-uttrykk. VI kan måle pd-L1-uttrykk med en tumorbiopsi. Det skal bemerkes at hvis biopsien ikke viser PD-L1-uttrykk, betyr dette ikke alltid at immunterapi ikke vil fungere.

6. Hvem kan få pembrolizumab? Pembrolizumab er godkjent AV FDA for første behandling av pasienter MED pd-L1-uttrykk i over 50% av cellene. Det er også godkjent for behandling av pasienter MED PD-L1-uttrykk i mer enn 1% av cellene.

7. hva med målrettet terapi? Pasienter med lungesvulster med EGFR-eller alk-genmutasjoner bør behandles med målrettet terapi i stedet for immunterapi i utgangspunktet. For disse menneskene er det en høyere sjanse for at målrettet terapi vil krympe svulsten enn at immunterapi vil fungere.

8. hva er bivirkningene av immunterapi? Pasienter har færre bivirkninger fra immunterapi enn fra kjemoterapi, men bivirkningene av immunterapi kan fortsatt være alvorlige. Mange bivirkninger av immunterapi er hudreaksjoner som ligner på en allergisk reaksjon, men det er også andre som krever rask legehjelp, for eksempel betennelse i tarmen og lungene eller problemer med det endokrine (hormon) systemet.

9. hva er neste i immunterapi? Forskere prøver å kombinere tilnærminger for å øke sjansene for at en immunterapi vil fungere, for eksempel sammenkobling med andre immunkontrollhemmere, kjemoterapi eller strålebehandling. Forskere studerer også om bruk av immunterapi kombinert med kirurgi eller strålebehandling kan kurere flere mennesker med tidlig stadium sykdom.

Liker det du har lest her på Cancer.Net? Registrer deg for vår månedlige Inside Cancer.Net e-nyhetsbrev og følge Kreft.Net på Facebook og Twitter for nyheter om det siste innen kreftomsorg og behandling.