Series Innledning

Brian Joseph, Angelo Costanzo, Og Jonathan Slocum

albansk er Et Indoeuropeisk språk som snakkes hovedsakelig I Balkanhalvøya av ca fem millioner mennesker. Det Er det viktigste Og offisielle Språket I Albania, det viktigste Og en co-offisielle språket I Kosovo (med serbisk), og det viktigste og co-offisielle språket i mange vestlige kommuner I Republikken Makedonia (med makedonsk). Albansk snakkes også mye i Noen områder I Hellas, sørlige Montenegro, Sørlige Serbia, og i noen byer i sør-Italia og Sicilia.

Begrepene Albania og albansk er eksonymer. Albanerne kaller Seg Shqiptar, deres språk shqip, og deres land Shqipëria. Disse ordene er sannsynligvis avledet fra adverbet shqip ‘klart’ basert på Latin excipere (hvorfra shqipoj ‘snakker tydelig’), selv om det er alternative forklaringer. På alle andre språk brukes en form fra tidligere *alban – eller *arban – (forskjellen er mest sannsynlig fra en rhoticism-prosess på gresk). I de fleste andre språk, en form med samme opprinnelse Som Eng. Albansk brukes (F.eks. Albanese, Serbisk. Albanac, Germ. Albaner, etc). På tyrkisk Kalles Albanerne Arnavut, avledet på en eller annen måte fra arvan-. Begrepene Albania og albansk må ikke forveksles med Området I Kaukasus som I gamle tekster refereres Til Som Albania eller språket som snakkes der, referert til som albansk (en forfader til Det moderne Udi-språket som snakkes I Aserbajdsjan og et medlem av en språkfamilie uten bekreftede forbindelser til Den Indoeuropeiske språkfamilien).sammenlignet med de Fleste Andre Indoeuropeiske språk, er albansks første attester ganske nylig, med det første overlevende fragmentet fra midten av det 15.århundre og den første betydelige teksten fra midten av det 16. århundre. Av denne grunn dekker disse leksjonene albansk fra det moderne standardspråket tilbake til tidligere attester, og starter med det moderne utvalget for å få en forankring i språket og jobbe tilbake til eldre materiale.

Historie

albansk og Indoeuropeisk

albansk danner en egen gren Av Indoeuropeisk og kan ikke entydig være nært forbundet med andre Indoeuropeiske språk. Det har vært forsøk på å koble albansk med noen av de tynt bevitnet gamle språkene På Balkan, spesielt Illyrisk, men Også Dakisk og Trakisk. Selv om Dette er plausibelt geografisk, gitt At Vi vet At Illyrerne bodde i et område som inkluderer det moderne albansktalende området, er det ingen konkrete språklige bevis for noen av disse forslagene. Noen har foreslått en forbindelse mellom stamfar til albansk (uten å tildele en bestemt identitet til denne stamfar) og En Latinisert variasjon av at stamfar som kan ha til slutt gitt rumensk, som det er flere delte ord ikke av latinsk opprinnelse i begge språk.

Albanere og albansk i Historisk Rekord

Omtale av det albanske folk og albansk språk vises ganske sent i historisk rekord. Den tidligste ukontroversielle omtale av det albanske folk er I Michael Attaleiates er slutten 11. århundre Historie Av Det Bysantinske Riket, hvor han refererer til Albanoi deltar i et opprør mot Konstantinopel og Arvanitai som undersåtter av hertugen Av Dyrrachium (moderne Durrë, Albanias viktigste havn Ved Adriaterhavet).

de første nevnene av det albanske språket går forut for dets første attestasjon med flere århundrer. Elsie (1991) beskriver en 1285 tekst der etterforskningen av et ran I Ragusa (moderne Dubrovnik, Kroatia) refererer til et vitne som sa Audivi unam vocem clamantem i monte i lingua albanesca ‘jeg hørte en stemme gråte i fjellene i albansk språk’. I 1308 Anonymi Descriptio Europae Orientalis ‘Anonym beskrivelse Av Øst-Europa’, forfatteren skriver Habent Enim Albani prefati linguam distinctam A Latinis, Grecis et Sclavis ita quod in nullo se inteligunt cum aliis nationibus ‘De aformentioned Albanere har et språk som er helt forskjellig Fra Det Av Latinere, Grekere og Slavere slik at på ingen måte kan de kommunisere med andre folk’.

Tidligste Attester av albansk språk

Mens de tidligste attesterte albanske tekster er fra over et århundre senere, er eksistensen av albanske tekster nevnt i 1332 I Directorium ad passagium faciendum (av en fransk munk hvis identitet er usikker): licet Albanenses aliam omnino linguam a latina habeant et diversam, tamen litteram latinam habent in uso et in omnibus suis libris ‘Albanerne har et språk forskjellig fra Latin, selv om de bruker latinske bokstaver I bøkene Sine (Merk at dette potensielt kan si at albanere bare skrev på latin).den eldste entydig attesterte albansk er en enkelt linje innebygd i et latinsk dokument fra 1462. Det er i et brev Fra Pal Eng@lli, en biskop og medarbeider Av Skë, og er en oversettelse av en dåpsformel (formel e sidemerke) til Geg albansk:

i Løpet av de neste århundre attestert albansk «tekster» er av tilsvarende størrelse, inkludert en enkelt linje i en Latin-spill fra 1483 og en kort liste over albanske ord fra 1496.den første større teksten Er Meshari I Gjon Buzukut ‘Missalet Av Gjon Buzuku’, skrevet i 1555 (Se Leksjon 5). Igjen, som de tidligere attester av albansk, Buzuku ‘S’ Missal ‘ er skrevet I Geg. Det meste av den tidlige dokumentasjonen av albansk er i Geg, da dette området var vanskeligere For Osmanerne å undertrykke (og dermed motvirke bruken av albansk). De tidligste attest av Tosk albanske er E mbsuame e krështerë ‘Kristen lære» av Lekë Matrënga fra 1592, skrevet i Hora e Arbëreshëvet, en Arbëresh oppgjør i det nordøstlige Sicilia.

struktur av albansk

noen generelle karakteristikker av albansk språk:

• albansk viser en ganske komplisert nominell bøyning system. Albansk har et tre-kjønnssystem (maskulin, feminin, neuter), selv om den nøyaktige statusen til det neuter kjønn er omstridt. Fem kasus er bevart fra Urindoeuropeisk: nominativ, akkusativ, dativ, genitiv og ablativ, skjønt dativ og genitiv er morfologisk identiske. I tillegg til å bøye for sak og tall, bøyer albanske substantiver også for definisjon. Som det også er sett på Flere andre Språk På Balkan (f. eks. rumensk, makedonsk, bulgarsk), har albansk en postposed bestemt artikkel, f. eks., zog’ fugl’, zog-u’fuglen’
• verbet systemet er svært befolket med analytiske former. Dette inkluderer flere sammensatte tidligere tider (f.eks. kam lexuar ‘jeg har lest’), fremtidens tid (f. eks. gjør të lexoj ‘jeg vil lese’), den nåværende progressive (f. eks. I tillegg har albansk også en betydelig beholdning av syntetiske verbformer, noen kjente (f.eks.), og noen som er mindre kjent for elever Av Indoeuropeisk (f. eks., den beundringsfulle stemningen, se Leksjon 5).
• en av de mest merkbare trekk ved albansk er det store antallet «små ord» som eksisterer. Det er ikke at det er en stor beholdning av forskjellige «små ord» på albansk; heller er det mange tilfeller der ord som har samme form finnes i forskjellige funksjoner. Noen av disse små ordene inkluderer: attributtartikkelen (eller som vi kaller den nyje), som kan ta fire forskjellige former avhengig av en rekke faktorer og er nødvendig med de fleste adjektiver, noen substantiver og alle forekomster av substantiver i genitiv saken (det er det som skiller genitiv fra dativ); underordnede; svake pronomen; etc. Dette blir ofte litt vanskelig, for f. eks. kan en attributtartikkel, en pronominal clitic og en underordnet.

Variasjon i albansk

Dialekter

albanske dialekter er tradisjonelt delt inn i to grupper: Geg dialekter i nord, Og Tosk dialekter i sør. Delelinjen er tradisjonelt ansett For Å Være Shkumbin river, som går øst-vest om sentrale Albania (på ca 41. parallell nord). Dialekter som snakkes I Kosovo og Makedonia er Geg dialekter, mens de som snakkes i nordvestlige Hellas er Tosk dialekter. Mens De er teknisk Tosk dialekter, Arvanitika (snakkes i Hellas, historisk I Attika og Boiotia) Og Arbë (snakkes i sør-Italia og Sicilia) er også ofte betraktet som store albanske dialekter; disse dialektene ble brakt til disse områdene etter Den Osmanske erobringen av vest-Balkan i slutten av det 15. århundre, og de opprettholdes til denne dagen.

Store forskjeller mellom Geg og Tosk

Fonologisk variasjon:

• Geg har nasale vokaler, Mens Tosk ikke har, F. eks., Geg ④sht vs. Tosk@sht ‘er’
• Geg har fonemisk vokallengde, f. eks. dhē ‘ jord ‘vs. dhe’og’. Nesten Alle Tosk dialekter mangler vokal lengde distinksjoner, f. eks dhe ‘earth’, ‘og’.
• Tosk dialekter har gjennomgått en endring der intervokaliske n ble r. Ingen slik endring har skjedd i Geg, f. eks. Geg Shqipnia vs. Tosk Shqip ④ria ‘Albania’, Geg gjarpë vs. Tosk gjarpë ‘slange’.

Morphosyntactic variation:

• Tosk future tense er dannet med markøren do etterfulgt av en konjugert nåværende subjunktiv form av verbet (f.eks. do të shkoj ‘jeg vil gå’), mens geg future tense er dannet av en konjugert form av verbet ‘har’ etterfulgt av en infinitiv (f. eks kam me shkue ‘jeg vil gå’).Tosk mangler infinitiver helt (ligner på flere andre Språk På Balkan), asaphile GEG opprettholder infinitiv (sammensatt av meg pluss tidligere partisipp).
• I Tosk har de fleste verb en tidligere partisipp i-r (f.eks. sover ‘sover’, smiler’ lo’, krevende’requested’). I Mai har ingen verb denne slutten.g.(latter) (latter).

Standard albansk

Nesten Alle de historiske sentrene i albansk kultur (Durres, Tirana, Shkodra, Prishtina, Tetovo, etc.) ligger rett i Geg-talende omrade. Imidlertid Er Standard albansk hovedsakelig basert På Tosk. Markedsføringen av En Tosk-basert variasjon som standard er faktisk ganske nylig, og har sannsynligvis mye å gjøre med det Faktum At Enver Hoxha, Albanias diktator fra 1940-tallet til 1980-tallet, var Fra Gjirokastë (i sør-Albania), og dermed var morsmål for En Tosk-variasjon. Selv om de hovedsakelig ligger I Geg-talende områder, er standardvarianten som brukes I Kosovo og Makedonia den samme som brukes I Albania (dvs.Den er basert på Tosk).Standard albansk, mens hovedsakelig basert På Tosk, har også Noen geg funksjoner. For Eksempel Er Standard albansk 1. person entall present verb ending-j En Geg funksjon; de Fleste Tosk dialekter, derimot, har ending-nj.

Språk Kontakt

som med De andre språkene På Balkan, utviklingen av albansk har blitt drastisk påvirket av kontakt med høyttalere på andre språk.

Lexical Borrowing

mens rapporter om over 90 prosent av albansk leksikon er sammensatt av utenlandske ord er definitivt overdrevet, leksikalsk lån har hatt en enorm effekt på albansk. Det er flere lag av leksikalske lån.

• Tidlig gresk innflytelse: Begrenset til en liten gruppe av lån, f.eks, Gamle greske makhana > mokëë ‘kvernstein’, lakhana > lakë ‘kål’.
• latinsk innflytelse: latinens innflytelse på det albanske leksikonet er stort, f. eks., Latin lex > ligj ‘lov’, amicus > mik ‘venn’, aurum > er ‘gull’. Albansk viser også en rekke calques fra Latin, f. eks decem-brius > dhjet-eller ‘desember’, manu-scriptus > dorë-shkrim ‘manuskript’.
• Sørslavisk innflytelse: Det er også et betydelig antall ord lånt Fra Sørslavisk, f.eks. Slavisk nevolja > Alb. nevoj@ ‘trenger’; gotov > Alb. gati ‘klar’.
• moderne gresk innflytelse: Mens Den Antikke greske innflytelsen på albansk er minimal, har innflytelsen Fra moderne gresk vært mye større, for eksempel gresk kyverno > qeveris ‘å styre’, krevati > krevet ‘bed’, staphida > stafidhe ‘rosin’, samt pan-balkan ‘unceremonious mode of address’ bre, mer (sammen med flere alternative former, opprinnelig fra gresk mer).siden Albania var Under Osmansk styre i over 400 år, er det et sterkt tyrkisk element i det albanske leksikonet, e.g, tyrkisk haydi > hajde ‘c’ mon!; la oss gå!’, pencere > penxhere ‘window’; sammen med et bredt spekter av kulinariske vokabular(f. eks.
• italiensk og engelsk innflytelse: i løpet av det siste århundret har de to store påvirkningene på det albanske leksikonet vært italiensk og engelsk, for eksempel italiensk bagno > banjë ‘bad’, tavolino> Alb. tavolinë’tabell’; Norsk jogging > Alb xhoging, for å lade > Alb. ③arxhoj.

Balkan Sprachbund

som en del Av Balkan Sprachbund, albansk deler en rekke funksjoner med De Andre språkene På Balkan(f. eks gresk, bulgarsk, makedonsk, rumensk, tyrkisk, Romani, etc). Følgende er noen av albansk mer bemerkelsesverdige Balkan funksjoner:

• albansk har en postposed bestemt artikkel, f. eks, qen ‘dog’, qen – i ‘the dog’. Dette er også sett I Balkan Romantikk Og Balkan Slaviske også (f.eks Mac. kuche ‘hund’, kuche – til ‘hunden’). Mens Mange av trekkene I Balkan Sprachbund anses å ha sin opprinnelse i gresk, har det blitt foreslått at albansk er kilden til denne spesielle funksjonen (selv om det er vanskelig å fortelle, som de tidligste attester av albansk bare dateres tilbake 500 år).
• mens den har en nyere formasjon som oppfyller noen av rollene til det infinitive på andre språk, Tosk(som gresk, makedonsk, etc.) har mistet det infinitive fra tidligere stadier av språket. Det opprettholdes I Geg (Se Leksjon 4 for en diskusjon Av Geg infinitive).Tosk future tense er en analytisk formasjon som består av en invariant partikkel fra verbet for ‘vil’ etterfulgt av en nåværende subjunktiv form av verbet(f. eks. De Fleste Andre Balkan-språk har det samme mønsteret (F. Eks. Grk. tha pino, Mac. k ‘e pijam, hvor tha og k’ e er invariante partikler fra de greske og makedonske verbene som betyr ‘vil’, henholdsvis).
• albansk har det beundringsverdige humøret, som blant annet brukes til å uttrykke sjokk eller overraskelse (Se Leksjon 5). Dette er også sett på tyrkisk, bulgarsk og makedonsk.

det albanske Alfabetet & Uttale

det albanske Alfabetet

de tidligste tekstene ble skrevet i ulike former av det latinske alfabetet, med flere tegn lånt fra det greske alfabetet (samt noen ekstra tegn av annen opprinnelse). Fram til slutten av det 19. århundre, skriptet brukes til å skrive albansk ser ut til å ha vært avhengig av religion av skriftlærde: Latin For Katolikker, gresk For Ortodokse Kristne, Og Perso-arabisk skrift For Muslimer. På slutten av det 19. århundre var det ulike forsøk på å lage et standardisert alfabet for albansk; i 1908 ble det moderne albanske alfabetet kodifisert på Kongressen I Manastir.det moderne albanske alfabetet består av 36 bokstaver, hvorav flere er digrafer.

Som kort er omtalt ovenfor, Geg har nasalized vokaler. Den vanlige konvensjonen er å skrive disse vokalene med en circumflex aksent. Alle andre problemer med alfabetet diskuteres i de aktuelle leksjonene.

Vokal Uttale

Standard albansk, så vel som de Fleste Tosk dialekter, har et syv vokalsystem:

I Standard albanske (så vel som i de fleste Geg dialekter), vokalen ë er vanligvis ikke uttalt i final posisjon (f.eks., nëntë ‘ni’ er uttalt nënt), bortsett fra i monosyllabic ord (f.eks., një ‘en’, që ‘at’, etc.). Denne lyden er også ofte elided i andre ubelastede stavelser. I noen (hovedsakelig Tosk) dialekter er denne vokalen fullt uttalt.Mens Standard albansk har et relativt enkelt syv vokalsystem, har de fleste geg-varianter et mye mer komplekst sett med vokaler. Alle vokalene ovenfor, med unntak av ë, kan nasaliseres. I Tillegg har Geg karakteristisk vokallengde, så noen av vokalene (unntatt, igjen ë) kan være lange eller korte. Camaj (1984) hevder også at Noen geg-varianter skiller mellom korte nasale vokaler og lange nasale vokaler.

Konsonant Uttale

som for konsonanter, selv om de fleste brev-lyd korrespondanser vil være kjent, er det noen unntak: