fra den latinske litterā er bokstavelig noe i henhold til bokstaven i en tekst og den riktige og nøyaktige betydningen av ordene som brukes i den. Dette betyr at den figurative eller foreslåtte forstanden ikke er tatt i betraktning.

for eksempel: «Raul ga sin far en hånd» er et uttrykk som sier at denne mannen hjalp sin far. Den bokstavelige meningen ville imidlertid si At Raul ga en lem til sin far. Det er klart at bokstavelig forstand er noen ganger ulogisk.

«jeg skal høre på musikk for å se om jeg kan bli inspirert til å skrive dette notatet» er et annet eksempel på et uttrykk hvis bokstavelige forstand ikke tjener til riktig forståelse. «Inspirere» er et verb som refererer til å tiltrekke uteluft til lungene, men brukes også til å nevne fødsel av en ide i sinnet.

en bokstavelig oversettelse, derimot, inneholder hvert av ordene i den opprinnelige teksten og, når det er mulig, i samme rekkefølge. Oversetteren inkluderer derfor ikke sin subjektivitet eller talent til tjeneste for sitt arbeid, men utfører bare en oppgave å gjennomgå grammatikk og ordforråd.

det er bokstavelige oversettelser som mister sin mening :»jeg ringer deg tilbake» er et engelskspråklig uttrykk hvis bokstavelige oversettelse ville være noe som «jeg ringer deg tilbake». Derfor er den riktige oversettelsen av «jeg ringer deg tilbake» ikke den bokstavelige oversettelsen, men et uttrykk som «jeg ringer deg tilbake». Noen maskinoversettere stole på denne typen bokstavelig oversettelse, og derfor gir de ofte ikke akseptable resultater.

problemet med den bokstavelige forståelsen av språket er ikke nytt eller unikt i vår, men har lenge vært et studieemne for lingvister og oversettere, både for å forbedre tolkningen av utenlandske tekster og for å forbedre kommunikasjonen med omverdenen. For eksempel, i en offisiell samtale med en person fra et annet land, anbefales bruk av nøytralt språk for å lette arbeidet med samtidige oversettere og for å sikre at mottakeren ikke feiltolker meldingene.på den annen side er det viktig å merke seg at noen komikere drar nytte av denne typen dualitet for å utarbeide linjer med mer enn en tolkning. Dette minner oss om at humor er svært viktig for utviklingen av en kultur, ikke bare for å slappe av oss, men også å kreve en uvanlig måte å tenke på, som kan gi oss så mye eller mer enn studiet av et emne som anses som seriøst.

gjennom historien til et språk er det uunngåelig å danne sett setninger og uttrykk hvis ord ikke skal forstås bokstavelig eller isolert, men som en del av en helhet som har en mening, mange ganger, «lunefull». Vi er så vant til å bruke dem, at vi vanligvis ikke slutter å analysere dem, og derfor utgjør de ikke et problem før vi må forklare dem til en utenlandsk person eller et barn. Ta opp eksemplet på å» gi en hånd», det er så vanlig i hverdags tale at ingen tenker på sin bokstavelige betydning. men siden unge mennesker er ansvarlige for fornyelsen av språket, vises hver generasjon nye konstruksjoner som gjør forståelse vanskelig for eldre og forsterker den uunngåelige veggen mellom de ulike aldersgruppene i samfunnet. Hvis vi legger til dette innlemmelsen av utenlandske vilkår, blir situasjonen enda mer kompleks. I en chat-samtale er det helt forståelig å fortelle noen «slett meg», men en gammel mann som aldri har brukt en datamaskin, kan bli forvirret av en slik forespørsel.