Hva er en allofon? Andre steder har vi definert et fonem som en kontrastiv lyd i talelydsystemet til et bestemt verdensspråk (se ‘Telefoner og Fonemer’ I Det Internasjonale Fonetiske Alfabetet (IPA). I hovedsak er fonemer talelyder som brukes til å skille mellom ett ord og et annet. Tenk på ordet gal, som vi ville transkribere fonemisk som / mæ/. Vi kunne erstatte den første bilabial nasal/ m / med bilabial plosiv / b / for å gjøre det nye ordet bad / bæ/. Dermed er /b/ et foneme fordi det har fungert kontrastivt og skapt et nytt skille i mening – det har skapt et nytt ord. Ved å reversere argumentet kan man se at /m / også er et fonem, da det kan erstatte /b / i bad / bæ / for å gjøre det nye ordet mad/mæ/.

Det vi gjør her, for å teste om en bestemt talelyd er et foneme eller ikke, søker etter minimale par. Et minimalt par er to ord som betyr forskjellige ting og varierer i bare en lyd. Så, som vi har sett, danner dårlig og sint et minimalt par. De adskiller seg bare i en lyd (den første konsonanten), og de betyr forskjellige ting. Følgelig er de to første konsonantene /b/ og /m/ kontrast med hverandre for å skape nye betydninger, og de er derfor forskjellige fonemer. Andre eksempler på minimale par inkluderer:

tan/ tæn / ban/bæn /
tan/ tæn / kan/kæn /
tan/ tæn / ― Dan/dæn /
tan/ tæn / ― vifte/fæn /
tan/ tæn / ― mann/mæn /
tan/ tæn / ― pan/pæn /
tan/ tæn / ― drev//
Tan/ tæn / ― van/væn/

vi kan se ut fra denne listen som/ T/,/ B/,/ K/,/ D/,/ F/,/ M/,/ P/,/ R /og/ V / må alle være fonemer fordi de viser en contrastive funksjon og opprett en ny betydning.

husk nå at lyder har en tendens til å bli endret av miljøet der de forekommer. Vi har sett tidligere, for eksempel at når konsonanten/ t / forekommer i et ord som topp, aspireres det, dvs . Men når det følger a / s/ , som i ordet stopp, er det ikke aspirert, dvs .. Men i motsetning til fonemer uthevet ovenfor, disse to lydene mislykkes minimal par test. Det vil si, vi kan ikke finne noen minimale par på engelsk for disse to lydene:

pat /p@9/ ― pat /pæ /

det er Klart at ovennevnte ikke er et minimalt par fordi begge ordene betyr det samme: de er bare artikulert litt annerledes. I sum, og ikke kontrast, og de er derfor ikke fonemer. De er faktisk litt forskjellige måter å artikulere det samme fonemet / t/, avhengig av miljøet der dette fonemet oppstår.

vi ser da at morsmål ikke oppfatter alle telefoner som tilstrekkelig særegne for å skape forskjeller i mening. I denne forstand er fonemer mentale konstruksjoner. De er ikke lydene selv, da det er de forskjellige telefonene (f.eks. Fonemer er derfor abstrakte mentale representasjoner av forskjellene som morsmål anser som viktige for å skape mening (Figur 1). Telefoner er da alltid artikulert på en presis måte (f.eks. med eller uten aspirasjon). Imidlertid artikuleres fonemer forskjellig i forskjellige miljøer, i henhold til hvor mange variantlyder av et bestemt foneme det er. Variantlydene er kjent som allofoner. De er de forskjellige uttalelsene til samme fonem.

Figur 1. Fonemer er abstrakte mentale representasjoner.

det er mange allofoner av engelsk, og vi kan ikke beskrive alle mulighetene i en innledende tekst. Vi vil imidlertid beskrive flere lett observerbare fonetiske trekk som eksemplifiserer allofonisk variasjon i både vokaler og konsonanter.

NESTE >> Allofonisk Variasjon I Vokaler