den økende tempoet i økonomisk globalisering har skapt flere arbeidsinnvandrere enn noen gang før. Arbeidsledighet og økende fattigdom har bedt mange arbeidere i utviklingsland til å søke arbeid andre steder. 73 prosent av migrantene er arbeidere. I industrialiserte land har etterspørselen etter arbeidskraft, spesielt ufaglært arbeidskraft, økt. Som et resultat reiser millioner av arbeidere og deres familier til andre land enn sine egne for å finne arbeid. Det er gjort betydelige anstrengelser de siste årene for å skaffe pålitelige og sammenlignbare data om arbeidsinnvandring. MEN SOM NEVNT AV ILO og det internasjonale samfunnet, er det fortsatt betydelige hull. SOM svar har ILO publisert globale og regionale estimater av arbeidsinnvandrere. Ifølge disse estimatene er det for tiden ca 244 millioner innvandrere rundt om i verden, som representerer 3,3 prosent av verdens befolkning. Kvinner utgjør nesten halvparten av migrantene. (Note 1) Migrantarbeidere bidrar til økonomien i vertslandene sine, og pengeoverføringene de sender hjem bidrar til å øke økonomien i opprinnelseslandene sine. Likevel drar arbeidsinnvandrere ofte fordel av utilstrekkelig sosial beskyttelse og er sårbare for utnyttelse og menneskehandel. Dyktige arbeidsinnvandrere er mindre utsatt for utnyttelse, men deres avgang fratar noen utviklingsland verdifull arbeidskraft som trengs for sine egne økonomier. ILOS standarder for migrasjon gir verktøy for både opprinnelsesland og bestemmelsessted for å håndtere migrasjonsstrømmer og sikre tilstrekkelig beskyttelse for denne sårbare kategorien arbeidstakere.

Relevante ILO-instrumenter

• Migration For Employment Convention (Revidert), 1949 (No. 97) –
  krever ratifiserende stater for å legge til rette for internasjonal migrasjon for sysselsetting ved å etablere og opprettholde en gratis hjelp og informasjonstjeneste for arbeidsinnvandrere og treffe tiltak mot villedende propaganda knyttet til utvandring og innvandring. Inneholder bestemmelser om egnede medisinske tjenester for arbeidsinnvandrere og overføring av inntekter og besparelser. Statene må anvende en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som gjelder for deres egne statsborgere i en rekke saker, herunder ansettelsesvilkår, organisasjonsfrihet og trygd.
• Migrant Workers (Supplementary Provisions) Convention, 1975 (No. 143) –
  Fastsetter tiltak for å bekjempe hemmelig og ulovlig migrasjon, samtidig som den fastsetter den generelle forpliktelsen til å respektere de grunnleggende menneskerettighetene til alle migrantarbeidere. Den utvider også omfanget av likestilling mellom lovlig bosatte migrantarbeidere og nasjonale arbeidstakere utover bestemmelsene i 1949-Konvensjonen for å sikre like muligheter og behandling med hensyn til sysselsetting og yrke, trygd, faglige og kulturelle rettigheter, og individuelle og kollektive friheter for personer som som migrantarbeidere eller som medlemmer av deres familier er lovlig innenfor en ratifiserende stats territorium. Ratifiserende stater ber om at familiene til migrantarbeidere som har lovlig opphold på deres territorium, kan gjenforenes.
• Ytterligere relevante virkemidler

Note 1: ILO, Adressering governance challenges in a changing labour migration landscape, Report IV, International Labour Conference, 106th Session, Geneve, 2017