hva Er Fordelene Ved Å Sammenligne Institusjoner Og Politiske Prosesser I To Eller Flere Land I Forhold til Studiet av De Samme Institusjonene eller Prosessene i Et Enkelt Land?dette essayet vil tjene som en kort introduksjon til de praktiske, konseptuelle og teoretiske verdiene av komparativ analyse innen statsvitenskap. Etter en kort forklaring på metodikken, vil dette essayet forklare betydningen av sin rolle og fordelene det bringer til det politiske forskningsfeltet. Essayet vil også fokusere på fordelene med relativt analysere sortering institusjoner og prosesser i to eller flere land i motsetning til en.Komparativ analyse (CA) Er en metodikk innen statsvitenskap som ofte brukes i studiet av politiske systemer, institusjoner eller prosesser. Dette kan gjøres på tvers av en lokal, regional, nasjonal og internasjonal skala. Videre er CA basert på empiriske bevis samlet fra opptak og klassifisering av virkelige politiske fenomener. Hvor-ved andre politiske studier utvikler politikk via ideologisk og / eller teoretisk diskurs, har komparativ forskning som mål å utvikle større politisk forståelse gjennom en vitenskapelig begrenset metodikk. Ofte referert til som en av de tre største underfeltene innen statsvitenskap, er det et fagområde som ble referert til Som» den største intellektuelle prestasjonen » Av Edward A. Freeman (Lijphart, ND).ved hjelp av den komparative metodikken kan forskeren stille spørsmål om ulike politiske bekymringer, for eksempel sammenhengen, om noen, mellom kapitalisme og demokratisering eller samlingen mellom føderale og enhetlige stater og valgdeltakelse. CA kan være ansatt på enten et enkelt land (sak) eller gruppe av land. For at studiet av ett land skal betraktes som komparativt, er det viktig at funnene i forskningen refereres til et større rammeverk som engasjerer seg i en systematisk sammenligning av analoge fenomener. Etter å ha brukt en komparativ metodikk i sortering eller innsamling av data, kan etablerte hypoteser deretter testes i en analytisk studie som involverer flere tilfeller (Caramani, 2011).Mønstre ,likheter og forskjeller undersøkes for å vurdere forholdet mellom varianter mellom de to eller flere separate systemene. Det er denne typen analyse som gjør den komparativ. Fremover er forskeren senere i stand til å isolere de uavhengige variablene i hvert studietilfelle. Hvis de uavhengige variablene «X» og «Y» eksisterer, kan deres forhold til avhengig variabel «Z» hypoteseres, testes og etableres (Landman, 2008). Denne isolasjonen er avgjørende FOR DEN mest definerende og signifikante styrken TIL CA, det vil si å etablere de hypotetiske forholdene mellom variabler (Guy, 2011). Denne empiriske analysen kan brukes til å forklare et system, presentere teoretiske ideer for modifikasjon og til og med å forutsi den fremtidige konsekvensen av den aktuelle casestudien.Mens noen forskere kan favorisere en stor mengde land for deres studie (stor-N), vil andre bruke en mindre mengde enheter (liten-N) (Guy, 1988). Størrelsen på casestudien er direkte samordnet med emnet, og det må gi studien tilstrekkelig statistisk kraft. Forskeren avgjør om det er mest hensiktsmessig å studere en eller flere enheter for sammenligning og om man skal bruke kvantitative eller kvalitative forskningsmetoder (Guy, 1988). Metoden for å utnytte flere land ved analyse er skapreplikasjonen av den eksperimentelle metoden som brukes i naturvitenskapen (Lim, 2010). En klar styrke ved denne metoden er inkluderingen av evnen til å implementere statistiske kontroller for å trekke fra rivaliserende forklaringer, dens evne til å lage sterke slutninger som holder for flere tilfeller, og dens evne til å klassifisere avvikende land som motsier resultatene som forventes fra teorien som testes (Guy, 2011).

Avvikende land eller tilfeller er enheter som ser ut til å være unntak fra normen for teorien som analyseres. De er mest utbredt i studier av prosesser og institusjoner som involverer bare ett land. Dette skyldes det faktum at det ofte er en svært begrenset mengde variabilitet som testes (Lim, 2010). I testing for forholdet mellom inntektsulikhet og politisk vold i seksti land identifiserte Muller Og Seligson hvilke land som samlet seg med deres teori og som ikke gjorde det. Brasil, Panama og Gabon ble funnet å ha et lavere nivå av politisk vold enn det som var forventet for deres nasjonale inntektsulikhet. Alternativt, med et lavt nasjonalt nivå av inntektsulikhet, BLE STORBRITANNIA vist å ha en høyere enn forventet mengde politisk vold (Harro Og Hauge, 2003). Denne identifikasjonen av disse’ avvikende ‘ tilfellene tillot forskere å lete etter forklaringene. De var i stand til å trekke dem fra analysen og øke nøyaktigheten av deres spådommer for de andre tilfellene. Dette kunne ikke ha blitt oppnådd i en enkeltlandsstudie og ville uunngåelig ha forlatt funnene ubalanserte og unøyaktige.

Seleksjonsbias Er en reduktiv praksis som er mest vanlig med enkeltlandsstudier. Det oppstår gjennom bevisst fordommer av land valgt for undersøkelse. Den mest skadelige formen for seleksjonsbias til forskningens gyldighet er når bare tilfeller som støtter teorien som hypotesiseres, analyseres. Det alvorlige problemet med utvalgsskjevhet forekommer mye sjeldnere i studier som inneholder flere land (Lim, 2010). Dette skyldes At Studier som sammenligner institusjoner og prosesser i flere land ofte er avhengige av et tilstrekkelig antall observasjoner som reduserer problemet eller i det minste dens effekter av utvalgsskjevhet. Bruk av flere land reduserer risikoen for at denne invaliditeten forårsaker fenomener.forskningen i et enkelt land er imidlertid klart verdifull; det kan gi en innsiktsfull utforskning av mange innenlandske institusjoner som sosial helsetjenester, og også prosesser som innvandring. Funnene er imidlertid mest gjeldende for analyselandet. Mens funnene fra multinasjonal CA også er innenlands verdifulle, har de også en tendens til å være mer iboende verdifulle for det bredere internasjonale feltet. Dette skyldes at sammenligningene av multinasjonale institusjoner og prosesser som er funksjonelt samordnet, har økt global gyldighet og overførbarhet enn resultatene av sammenligning av en enkelt nasjon (Keman, 2011). De komparative resultatene av en enkelt nasjon må hypoteses med andre forståelser og predikasjoner som i stor grad baserer seg på teoretiske observasjoner, antagelser og tidligere studier. Uunngåelig, studere mer enn ett land gir studien et større felt for å analysere. DET er VED CA av fag fra flere land at tematiske kart kan utvikles, nasjonale, regionale og globale trender kan identifiseres, og transnasjonale organisasjoner kan ta akutt informerte beslutninger. Disse praktiske fordelene er ikke mulige når man analyserer et fenomen fra ett land uten krysssammenligning. Å analysere flere tverrnasjonale enheter fremmer også vår forståelse av likheter, forskjeller og forhold mellom casestudien selv og de geopolitiske, økonomiske og sosiokulturelle faktorene som ellers ville unnslippe uforklart.populariteten til komparativ metode for å analysere to eller flere land har økt jevnt (Landman, 2008). Faktisk kan det betraktes som avgjørende for forståelsen og utviklingen av dagens moderne politiske og internasjonale relasjonsteori. Med konstant dissolvent av land rundt om i verden som Jugoslavia og Tsjekkoslovakia kombinert med potensial for etablering av nye stater Som Palestina; CA som involverer ulike land tilbyr et vell av informasjon og viktigst, prediksjon for deres framtid. Dette teoretiske rammeverket for prediksjon er uvurderlig for samfunnet.

Alternativt er analyse brukt på en enkeltnasjon-sak mindre anvendelig på global skala (Lim, 2010). Eksempelvis; å studere demokratiseringsprosessen i et latinamerikansk land, selv om det gir viktige konklusjoner som kan undersøkes i andre land med lignende omstendigheter, er uten tvil utilstrekkelig til å utvikle en teori om demokratisering selv som ville være globalt anvendelig. Ganske enkelt, entall analyse av en institusjon eller prosess som involverer bare ett land ofte unnlater å gi et globalt sett av slutninger for å nøyaktig teoretisere en prosess (Harro Og Hauge, 2003).Sammenligning og kontrastering av prosesser og institusjoner i to eller flere land tillater isolering av spesifikke nasjonale varianter (Hopkin, 2010). Den oppfordrer også til en klar avsløring av felles likheter, trender og årsakssammenheng og fradrag av falsk årsakssammenheng. Dette betyr at etablert hypotese er kontinuerlig moden for revaluering og modifikasjon. Det gjør det mulig for forskeren å minimere det reduktive fenomenet med å ha ‘for mange variabler ikke nok land’, dette skjer når forskeren ikke klarer å isolere den avhengige variabelen i studien fordi det er for mange potensielle variabler (Harro Og Hauge, 2003). Dette problemet er langt mer knyttet til enkeltlandsstudier fordi det skyldes et overskudd av potensielle forklaringsfaktorer kombinert med utilstrekkelig antall land eller tilfeller i studien (Harro Og Hauge, 2003).

Studier som involverer flere land bidrar til å definere resultater som idiografiske i naturen eller nomotetiske (Franzese, 2007). Det hjelper også med å gjøre det viktige skillet mellom årsakssammenheng, positiv korrelasjon, negativ korrelasjon og ikke-korrelasjon. Når analysere bare ett tilfelle eller land er det vanskeligere å riktig gjøre et skille mellom disse relasjonene spesielt en som ikke bare er underlagt ett land.det er ved å studere institusjoner og prosesser i ulike land ved bruk av et empirisk metodologisk rammeverk, at forskeren er i stand til å realisere slutninger uten tvetydighet av generaliseringer. Adskillelsen av tilfellene som sammenlignes, gir forskeren en rikere studie av variabler som bidrar til akutt testing av hypoteser og i opprettelsen av andre. Det er GJENNOM CA at korrelerende, avhengige og uavhengige relasjoner kan identifiseres(Lim, 2010). Inkluderingen av flere land i en studie gir funnene bredere validitet (Keman, 2011). For Eksempel viste Gurr at mengden sivil uro i 114 land er direkte relatert til eksistensen av økonomisk og politisk deprivasjon. Denne teorien gjelder for et flertall av land som den er testet med (Keman, 2011).

det skal også bemerkes at alle land, i ulik grad, fungerer i et gjensidig avhengig globalisert miljø. På grunn av innvandring, økonomisk og politisk gjensidig avhengighet, gir studiet av institusjoner og/eller prosesser i et enkelt land uunngåelig en reduksjon i overførbarheten av funnene. Dette skyldes at funnene i det minste bare er like anvendelige overførbare som deres kolleger er funksjonelt ekvivalente. Det er også noe som ikke tar hensyn til transnasjonale trender (Franzese, 2007). Alternativt kan sammenligning som involverer flere nasjoner, spesielt ved hjelp av kvantitative teknikker, tilby verdifulle empirisk baserte geopolitiske og innenlandske generaliseringer. Disse bidrar til utviklingen av vår forståelse av politiske fenomener og gir gode anbefalinger til hvordan man kan fortsette bestemt forskning ved hjelp av samme form for analyse eller en annen metode alle sammen.studien av prosesser og institusjoner i to eller flere land har blitt kritisert for å produsere mindre grundig informasjon sammenlignet med studier som involverer ett land (Franzese, 2007). Selv om dette ser ut til å være en betydelig kritikk; det er ikke alltid enighet mellom forskere om at denne avveiningen mellom kvantitet og kvalitet er betydelig, eller faktisk ekstremt relevant. Robert Franzese hevder at det relative tapet av detaljer som resulterer fra å analysere store mengder tverrnasjonale saker, ikke rettferdiggjør å trekke seg tilbake til kvalitativ studie av noen få tilfeller (Franzese, 2007). Dette skyldes at de fleste generaliseringer fra enkeltlandsstudier uunngåelig vil være begrenset, siden landet som en enhet er bundet av unike interne egenskaper.

det er klart at både enkeltnasjon og multinasjonale studier spiller en viktig rolle I CA. Likevel, som vist ovenfor, oppveier styrken til å omfatte flere land i komparativ forskning langt enhver reduksjon i kvaliteten på funnene. Multinasjonale studier arbeider for å redusere seleksjonsskjevhet, og oppmuntre til global overførbarhet, bistår i variabelt fradrag og mottar anerkjennelse som empirisk vitenskapelig.

Bibliografi

Caramani, D. (2011) Introduksjon til Sammenlignende Politikk. In: Daniele Caramani (ed)’ Sammenlignende Politikk’. 2. utgave. London, Oxford: Oxford University Press, s. 1-19

Culpepper, P. (2002 ) ‘Single Country Studies and Comparative Politics’ Cambridge Massachusetts, Harvard University press.

Franzese, R. (2007) ‘Multikausalitet, Kontekst-Betinget Og Endogenitet’ I: Carels Boix Og Susan Stokes. ed (s) ‘Oxford Håndbok For Statsvitenskap’. Oxford University Press: New York (Engelsk). pp29-72

Guy, P. (1988) ‘Betydningen Av Sammenligning’. In: ‘Komparativ Politikk Teori og Metoder. Palgrave Macmillan. s. 2-27

Guy, P. (2011)’Tilnærminger I Sammenlignende Politikk’. In: Daniele Caramani (ed) ‘Sammenlignende Politikk’.2. utgave. London, Oxford: Oxford University Press, pp37-49

Harrop, m. Og Hauge, R. (2003) ‘Den Komparative Tilnærmingen’. Basingstoke: Palgrave Macmillan

Hopkin, J. (2010) ‘Den Komparative Metoden’. I: David Marsh & Gerry Stoker .ed (s)’Teori og Metoder I Statsvitenskap’. Palgrave Macmillan. s. 285-307

Keman, H. (2011) ‘Komparative Forskningsmetoder’. I Daniele Caramani (ed) ‘Sammenlignende Politikk’. 2. utgave. London, Oxford: Oxford University Press, pp.50-63

Landman, T. (2008) ‘ Hvorfor Sammenligne Land?’. In: ‘Spørsmål og Metoder I Sammenlignende Politikk: En Introduksjon. 3.utg. London: Routledge, s. 3-22

Lijhart, A. (ND) ‘Komparativ Politikk og Komparativ Modell’. I: ‘Den Amerikanske Statsvitenskap Gjennomgang’. Vol 65, Nr 3. New York: American Political Science Association, s. 682-693

Lim, T. (2010) ‘Doing Comparative Politics: An Introduction to Approaches and Issues’. 2. utgave. London: Lynne Rienner

—
Skrevet av: Alexander Stafford
skrevet på: Queen ‘ S University Of Belfast
Skrevet for: Dr Elodie Fabre
Dato skrevet: februar 2013

Videre Lesning Om E-Internasjonale Relasjoner

• Hvilken Status Bør Case-Studier Gis I Studiet Av Sammenlignende Politikk?
• Human Rights and Terrorism: A Comparative Security Analysis
• En Konseptuell Analyse av Realisme i Internasjonal Politisk Økonomi
• Hvorfor Trenger Vi En Kjønnsanalyse i Internasjonal Politisk Økonomi?
• Begrenset Vitenskap Og Vedvarende Filosofi: Den Neopositivistiske Sving I IR
• En Komparativ Historisk Studie av Utviklingen av En Europeisk Hær