jeg vet, nok allerede om Weird Al Yankovic ‘ S «Word Crimes», men bære med meg for en kommentar til musikkvideoen som har gitt språkpreskriptivisme sitt største skudd i armen siden eats storhetstid, Skyter & Blader. Kanskje den rareste av de 17 formaningene Weird Al crams inn i sangen kommer omtrent halvveis, når han croons, «Det Er ingen x i espresso» over bildet ovenfor. «Rareste» fordi, sammenlignet med mindre færre, bokstavelig talt, kunne bry seg mindre, Og Rare Als andre snakkepunkter, ville det virke ganske smalt, for ikke å si uklart. Men det viser seg å være en ganske betydelig kommentar på punktet, det meste ekko videoens misbilligelse av expresso. Garner Moderne Amerikansk Bruk har ingen tvil om riktigheten av espresso og notater, «forfattere ofte får dette galt.»Merriam-Webster’ S Dictionary of English Usage, forutsigbart, er mindre dømmende, slik at bare (om korrekthet) at espresso » utvilsomt er favorisert av cognoscenti.»(Og bra PÅ MWDEU for å motstå trang til å si «snobs»!) Ordboken forklarer at drikken er kjent I Italia, hvor den oppsto, som » caffe espresso, eller bare espresso for kort.»Det fortsetter: I motsetning til en populær tro på engelsktalende, betyr espressoen ikke bare «rask», men » presset ut— – det refererer til prosessen der kaffen er laget, ikke prosessens hastighet. Ideen om at caffe espresso betyr ‘rask kaffe’ kan ha bidratt noe til forekomsten på engelsk av varianten expresso. Jeg vil legge til at x-after-opening-vowel har vist seg å være populær i slike uttalelser som » aks «(i stedet for» ask») og» ekcetera», for ikke å nevne at ord som begynner med» exp «er åtte ganger mer vanlige på engelsk enn ord som begynner med» esp», så det kan være noe om expresso som bare vil bli sagt.

uansett kilden til sin appell, har expresso hatt en lang og ikke helt useriøs historie. Oxford English Dictionary viser det som en akseptabel variant. Mellom 1945 (DATO FOR OEDS første sitat) og 1960 var Det tillatt I New York Times, med 43 bruksområder sammenlignet med 122 for espresso. Papiret bemerket i 1947 at «Bazaar Francais har noen nye single-cup potter, en av expresso stil Fra Italia,» og i 1954, «Expresso kaffe har vært kjent I New Yorks mange italienske restauranter i mange år.»

stavemåten ble også mye brukt I Storbritannia, spesielt i referanser til kaffehusene som var populære med det bohemske settet I Soho. The Spectator i 1958 refererte til » expresso-poeten med sin upåklagelige Oxford-aksent, grovelling i smuss. En satire fra 1960 med Laurence Harvey Og Sylvia Syms, Expresso Bongo, er beskrevet på DENNE MÅTEN PÅ IMDB: «Johnny Jackson , en sleazy talentagent, oppdager tenåring Bert Rudge som synger i et kaffehus. Til Tross For Bert protest at han egentlig bare er interessert i å spille bongos, Johnny starter ham på veien til stjernestatus.»

siden 1970-tallet har espresso regjert, en tilsynelatende konsensus man kan se bevis på I Garners oppføring og I Weird Als finger-wagging. En barista rapporter, » den fryktede X at så mange bruker mens trygt bestiller sin espresso gjør meg flau hver gang,» så mye at han eller hun har designet og markedsført en påminnelse, tilgjengelig i plakat eller T-skjorte form:

men som jeg sier konsensus er «åpenbar,» og det er en robust counternarrative. Contrarians har påpekt at expresso er normen I Frankrike, Portugal og Spania. Riktignok kunsten å lage drikke ble oppfunnet og perfeksjonert I Italia, så det er forståelig at begrepene som brukes i det landet bør få favorisert-nasjon status. Men italiensk ødela den latinske roten , som har … vent på det … en x.

Videre er Vi Ikke I Italia, Men Amerika, og terminologien endres når den krysser havene. Hvem av oss har ikke, når du bestiller en enkelt cookie, bedt om «en biscotti»? Selv første generasjon italiensk-Amerikanere omfavnet varianten, ifølge noen som demurred fra En expresso-hatende samtale På Serious Eats: «min bestefar som kom fra Trieste sa alltid expresso; det gjorde alle Sicilianske og Neopolitanske slektninger i familien min tante giftet seg med. Det var også hvordan Det ble uttalt rundt Arthur Avenue, noen kvartaler fra der jeg vokste opp I Bronx i upretensiøs 50s og 60s. »

jeg vet ikke om deg, men for meg, alt dette har jobbet opp en kraftig tørst etter en macchiato. Ciao, baby.

en versjon av dette innlegget dukket opp På Lingua Franca.